DOK - Geologi - GeomapDOKGeologi

caution

Tilgjengelige kartlag og skjema på dataene i denne karttjenesten kan endres uten varsling, da det styres automatisk av innhold og tema-tilhørighet definert i det offentlige DOK-registeret.

Beskrivelse av tjenesten

Karttjenesten inneholder datasett fra DOK-temagruppen 'Geologi'. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) er en samling utvalgte offentlige geografiske data, med formål om å sikre en kunnskapsbasert og effektiv planlegging og saksbehandling.

Kilde / opphavsrett

©️ Geodata AS, Rettighetshavere DOK

Oppdateringsfrekvens

Dataene oppdateres ukentlig, forutsatt at disse er oppdatert av dataeier.

Navn	Ajourdato
Laster...

Tjenesteadresse

Adresse til tjenesten (krever innlogging): https://services.geodataonline.no/arcgis/rest/services/Geomap_UTM33_EUREF89/GeomapDOKGeologi/MapServer

Kart

Beveg deg rundt i kartet ved å klikke og dra eller bruke knappene øverst til venstre. For å skru av og på alle kartlagene i tjenesten trykker du på knappen øverst til høyre - 'Vis kartlagsliste'. Klikk i kartet for å vise alle egenskapene til det du trykket på.

Innhold

Bergrettigheter

Bergrettigheter (GeoNorge.no).

Dataene viser områder som er belagt med bergrettigheter for statens mineraler, som definert av "Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven)" §7. Datasettet inneholder definerte områder for undersøkelses (UN)- og utvinningsretter (UT). Det kan være utstedt flere bergrettigheter for samme geografiske område; datasettet har overlappende flater, men de individuelle rettighetene har forskjellig prioritet. Første prioritet gjelder basert på mottatt dato, beskrevet i attributtet InnsendtDato. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) er eier av datasettet. En undersøkelsesrett på statens mineraler tildeles som en rett på et bestemt område, og ikke som en rettighet til en bestemt forekomst. Den som har undersøkelsesrett med best prioritet, dvs. den som søkte om retten først, har enerett til å søke om utvinningsrett etter minerallovens § 29. Gyldighet for undersøkelsesretter er 7 år fra best prioritet, utvinningsrettigheter har 10 års gyldighet. Rettigheter kan forlenges ved vedtak, jf. mineralloven § 23 og §§ 33 - 34.

Dataeier: Direktoratet for mineralforvaltning. Nasjonalt datasett.

Navn	Type
informasjon	String
forfallsdato	Date
forlengettildato	Date
objtype	String
statmin	String
rettighetareal	String
rettighethaver	String
rettighetnavn	String
rettighetnr	String
servtype	String
lokalid	String
navnerom	String
opphav	String
versjonid	String
datauttaksdato	Date
forlengetdato	String
innsendtdato	String
oppdateringsdato	Date
utstedtdato	String
sosi_id	Integer
kommunenavn	String
fylke	SmallInteger
fylkesnavn	String
navn	String

Geologisk arv

Geologisk arv (GeoNorge.no).

Datasettet Geologisk arv viser geologiske lokaliteter av særlig verdi for undervisning, forskning og/eller formidling (geosteder). Det inneholder data innsamlet til ulike formål over lang tid, delvis digitalisert ved NGU fra analoge data, delvis innsamlet i nyere tid. Det inkluderer både geosteder av stor utstrekning (landskapselementer) og små lokaliteter.

Beskrivelsene er innsamlet til ulik tid og med forskjellige metoder og er derfor av varierende kvalitet. Verdivurderinger som er presentert, er alle gjort i henhold til metodikk lansert i KU-veilederen til Miljødirektoratet 2020.

I kartinnsyn er dataene ledsaget av faktaark med utførlige beskrivelser av geosteder.

For mer informasjon om hvordan man går fram for å vurdere geologisk mangfold i arealplanlegging og i en konsekvensutredningsprosess; https://www.ngu.no/emne/geologisk-mangfold-1

Dataeier: Norges geologiske undersøkelse. Nasjonalt datasett.

Navn	Type
objtype	String
geosted	String
geostedtype	String
geo_vitensk_interesse	String
potensielt_bruk	String
typologi	String
vernestatus	String
vernestatus_beskrivelse	String
faktaark_url	String
datauttaksdato	Date
oppdateringsdato	Date
registreringsdato	Date
vernet_fra	Date
sosi_id	Integer
kommunenavn	String
fylke	SmallInteger
fylkesnavn	String

Grunnvannsborehull

Grunnvannsborehull (GeoNorge.no).

Datasettet gir en landsdekkende oversikt over borede grunnvannsbrønner, energibrønner og naturlige oppkommer av grunnvann (tidligere kalt kilder). Datasettet viser lokalisering og tekniske, administrative og geologiske forhold registrert for grunnvanns- og energibrønner. Oftest er de registrert av borefirma iht. oppgaveplikten etter Vannressursloven §46. Dataene er tilgjengelig i GRANADA - Nasjonal grunnvannsdatabase https://geo.ngu.no/kart/granada_mobil/

Dataeier: Norges geologiske undersøkelse. Nasjonalt datasett.

Navn	Type
objtype	String
akvifertype	String
antallbronnerkilder	SmallInteger
antallenergibronner	SmallInteger
boretazimuth	SmallInteger
borethelningsgrad	SmallInteger
boretkapasitet	Double
boretlengde	Double
boretlengdetilberg	Double
bronnbrukomfang	String
bronnhelningtype	String
bronnnr	Integer
bronnparknr	Integer
bronnpveffekt	Integer
diameterborehull	SmallInteger
geolmedium	String
kapasmalemet	String
kapasokningtype	String
lengdeforingsror	Double
lgnnummer	SmallInteger
malepunktnr	String
materialforingsror	String
nedborarmaks	SmallInteger
nedborarmid	SmallInteger
nedborarmin	SmallInteger
nvenummer	String
oktkapasitet	Double
oppdragstaker	String
oppkombeskyttelse	String
oppkombruk	String
oppkombrukomfang	String
oppkomfareforurensing	String
oppkomnr	Integer
oppkomtypeforurensing	String
oppkomutforming	String
oppkomvannforing	Double
stedfestelsemetodeinfo	String
temparmiddel	SmallInteger
vannstandborehull	Double
vassdragsnr	String
beskrivelse	String
bronnpkommentar	String
bronnpomrnavn	String
driftstartmaling	String
driftstoppmaling	String
kjemiskeanalyser	String
kommentar	String
konsulentfirma	String
lgnomrfiler	String
lgnomrnavn	String
malefrekvens	String
navnpavassdrag	String
omretableringdato	String
oppkomfiler	String
oppkomkommentar	String
posisjonhoyde	String
rapport	String
boredato	Date
datauttaksdato	Date
datovannstborehull	Date
oppkomregdato	Date
sosi_id	Integer
kommunenavn	String
fylke	SmallInteger
fylkesnavn	String
bronnpfiler	String
bronnpfrikjoling	String
bronnpkenergi	SmallInteger
bronnpkollveske	String
bronnpvenergi	SmallInteger

Grus og pukk

Grus og pukk (GeoNorge.no).

Grus- og Pukkdatabasen ved NGU inneholder opplysninger om de aller fleste grus- og pukkforekomster og uttakssteder i Norge for utnyttelse som råstoff for bygge- og anleggsvirksomhet. Databasen gir også informasjon om arealbruk, volum, kvalitet og hvor viktige ressursene er som råstoff til byggetekniske formål.

Dataeier: Norges geologiske undersøkelse. Nasjonalt datasett.

Navn	Type
objtype	String
ant_analys	SmallInteger
foreknavn	String
forekom_id	Double
jordart	SmallInteger
matrtype	SmallInteger
matruntype	String
mineralregtype	SmallInteger
r_fnr	Integer
r_pnr	SmallInteger
rastoffbetydning	SmallInteger
sted_verif	String
virksomhet	SmallInteger
geobesk	String
geobesk_url	String
datauttaksdato	Date
malemetode	SmallInteger
noyaktighet	Integer
sosi_id	Integer
kommunenavn	String
fylke	SmallInteger
fylkesnavn	String
lokalnummer	SmallInteger
losmassetype	SmallInteger
malemetode_navn	String
materialtype_navn	String
mineralregistreringtype_navn	String
rastoffbetydning_navn	String
typerastoffvirksomhet_navn	String

Løsmasser

Løsmasser (GeoNorge.no).

Løsmassedataene viser utbredelsen av løsmassetyper (også benevnt jordarter). Løsmassetypene er klassifisert etter deres dannelsesmåte. Dataene viser hvilken løsmassetype som dominerer i terrengoverflaten, og avspeiler landskapets oppbygning og utvikling. Det er viktig å være klar over at andre løsmassetyper kan opptre i dypet. Dataene viser også arealer med fjell uten løsmassedekke. Datasettet er landsdekkende og representerer de beste løsmasseregistreringene i databasen.

Dataeier: Norges geologiske undersøkelse. Nasjonalt datasett.

Navn	Type
objekttype	String
losmassetype	Double
losmassetypenavn	String
infiltrasjonevne	Integer
infiltrasjonevnenavn	String
grunnvannpotensiale	Integer
grunnvannpotensialenavn	String
datauttaksdato	Date
kommunenavn	String
fylke	SmallInteger
fylkesnavn	String

Marin grense

Marin grense (GeoNorge.no).

Marin grense angir det høyeste nivået som havet nådde etter siste istid. Informasjon om marin grense er sentral i arbeidet med å avgrense områder med marine leirer i Norge. Marin grense angir høyeste nivået for marint avsatte sedimenter på land. Problemstillinger som involverer slike avsetninger kan utelukkes over marin grense, hvilket er viktig informasjon i bl.a. offentlig planarbeid. For eksempel kan kvikkleire og skred i hav- og fjordavsetninger som marin leire kun forekomme under marin grense. Videre kan grunnvannskvaliteten under marin grense være påvirket av relikt saltvann, og leire kan begrense utbredelsen av akviferer. Informasjon vedrørende tidligere havnivå er også av betydning for forståelsen av landskapsutvikling generelt.

Dataene består av punktregistreringer, linjer samt polygoner. Linjer og polygoner er modellert fra punktene og en 10 m terrengmodell. Terrengmodellen som er benyttet i analysen har oppløsning (rutenettstørrelse) på 10x10 meter, og er hentet fra hoydedata.no. Terrengmodellen er generert ut fra de detaljerte laserdata som var tilgjengelig høsten 2020, supplert med høydedata fra 2013-utgaven av DTM10 for områder uten dekning. Datasettet er landsdekkende.

Dataeier: Norges geologiske undersøkelse. Nasjonalt datasett.

Navn	Type
objekttype	String
annetkvtema	Integer
annetkvtemanavn	String
datauttaksdato	Date
kommunenavn	String
fylke	SmallInteger
fylkesnavn	String

Mineralressurser: industrimineral, naturstein og metaller

Mineralressurser: industrimineral, naturstein og metaller (GeoNorge.no).

Dataene gir en oversikt over registrerte oppføringer av industrimineral, naturstein og metallressurser. Mineralressursdataene inneholder både areal- og punktoppføringer for alle tre grupper. Datasettet gir en oversikt over dokumenterte forekomster (verdivurderte arealer; forekomst/deposit), prospektive områder (arealer med høy sannsynlighet for funn av økonomisk interessante mineraler; prospekt/prospect), registreringer hvor det er observert og/eller analysert forhøyede verdier av økonomisk interessante mineraler (registrering/occurence) og provinser (arealer med muligheter for funn av gitte mineraler; provins/province). Registreringene kan inneholde lite eller mye informasjon. De dokumenterte forekomstene inneholder en vurdering av offentlig betydning; internasjonal, nasjonal, regional, lokal, liten eller ingen eller ikke vurdert. Dataene er innsamlet over lang tid og oppdateres fortløpende etter prioriteringer.

Dataeier: Norges geologiske undersøkelse. Nasjonalt datasett.

Navn	Type
objtype	String
sluttbruktype	String
typerastoffvirksomhet_tekst	String
malemetode	SmallInteger
malemetode_tekst	String
navnrastoffobj	String
forekomstnummer	Integer
antallanalyser	Integer
geolbeskrivelse	String
historiskviktig	String
identrastoffobj	Double
mineralregistreringtype	SmallInteger
mineralregistreringtype_tekst	String
rastoffbetydning	SmallInteger
rastoffbetydning_tekst	String
ressurstype	SmallInteger
ressurstype_tekst	String
ressursundertype	String
stedfestingverifisert	String
typerastoffvirksomhet	Double
datauttaksdato	Date
førstedatafangstdato	Date
oppdateringsdato	Date
faktaark_url	String
lokalid	Integer
navnerom	String
kommunenavn	String
fylke	SmallInteger
fylkesnavn	String

Mulighet for marin leire

Mulighet for marin leire (GeoNorge.no).

Datasettet 'Mulighet for marin leire' (MML) er basert på løsmassekart og datasett for marin grense (MG), og viser hvor det potensielt kan finnes marin leire - enten oppe i dagen eller under andre løsmassetyper.

MML leveres kun for områder der løsmasser er kartlagt i målestokk 1:50 000 eller mer detaljert. Det er ikke dekning for MML der løsmasser er kartlagt i grovere målestokk, men marine avsetninger kan likevel forekomme for arealer under marin grense og disse arealene er angitt med rosa farge. MML for nye kvartærgeologiske detaljkart i skala 1:10.000 er ennå ikke inkludert i tjenesten eller nedlasting.

I datasettet MML er de kartlagte løsmassetypene under MG klassifisert etter muligheten for å finne marin leire. MML inndeles i svært stor, stor, middels, svært stor men usammenhengende/tynt, liten, stort sett fraværende eller ikke angitt. De ulike klasser er vist i ulike blåtoner/hvit. Blå skravur gis løsmassetyper der lokale/tynne forekomster av marin leire kan forventes. Områdene over MG vises med tynn svart skravur, og disse kan det generelt ses bort fra mht forekomst av marin leire.

MML-klassifikasjon gjelder ikke for vanndekte områder under MG. Men marin leire er også vanlig under dagens havnivå både i form av gamle avsetninger og nye, løst lagrede sedimenter som begge kan være en utfordring med hensyn til stabilitet. Selv om løsmasser ikke er kartlagt under vann så er løsmassepolygoner av tekniske årsaker trukket over strandlinjen og ut i sjøen. Dette gjenspeiles i MML-polygonene, og det oppfordres derfor til å legge vannpolygoner over MML. Arealer for mulig marin leire bør alltid sees sammen med arealer for marin grense. Les mer om MG og MML inklusive bruk og usikkerheter på ngu.no under fagområder/kvartærgeologi/marin grense. Les mer om MML samt kartapplikasjon inklusive bruk og usikkerheter ved å trykke på lenken 'Vis produktside' øverst.

Dataeier: Norges geologiske undersøkelse. Nasjonalt datasett.

Navn	Type
objtype	String
losmassetypenavn	String
losmassetype	Integer
muligmarinleirenavn	String
muligmarinleire	String
annetkvtema	String
informasjon	String
datauttaksdato	Date
kommunenavn	String
fylke	SmallInteger
fylkesnavn	String

Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG)

Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG) (GeoNorge.no).

NGU har utviklet Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG) med tilhørende karttjenester og muligheter for innmelding og nedlasting av data fra geotekniske undersøkelser. Fra og med 2025 er det lovfestet plikt for innmelding av komplette geotekniske grunnundersøkelser til NADAG. Eldre data har stor nytteverdi, og ønskes også meldt inn. Prosjektet for utvikling av NADAG er et samarbeid mellom NGU og etatene Statens vegvesen, Bane NOR, og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). NGU samarbeider også med ulike konsulenter i utviklingen av løsningene.

Punktene i NADAGs kartinnsyn representerer geotekniske borehull (GB), hvor metadata vises (f.eks. boretype, oppdragsfirma, oppdragsgiver, stedfestelse (posisjon), boret dybde, ev. dyp til berg). For noen punkter vil mer informasjon være tilgjengelig (f.eks. lenke til rapport og ev. rådata, boreprofil og måleresultater). NADAGs datamodell er basert på en datastruktur beskrevet i SOSI-standardene for Geovitenskapelige undersøkelser og Geotekniske undersøkelser. NADAG er innlemmet i listen over datasett til DOK. Visningstjenesten til NADAG har to innsynsløsninger, der «Mobilvennlig versjon» ligner de andre kartinnsynene til NGU, mens «NADAG fullversjon» har litt annet oppsett og andre verktøy.

Nye data skal leveres komplett til NADAG, enten ved bruk av GeoSuite toolbox eller gjennom et innmeldings-API som er under utarbeidelse. Eldre data kan alternativt leveres gjennom NADAG WebReg.

NADAG er landsdekkende. Alle data som ligger i NADAG er fritt tilgjengelig for alle, og lastes ned vederlagsfritt. Det vil være varierende mengde informasjon tilhørende hvert datapunkt, noe som vil avhenge blant annet av formatet data er levert på, og dataeiers vilje til å offentliggjøre data utover kun å vise metadata. Tilgjengelige rapporter (pdf) kan lastes ned fra NADAGs infoark. Data kan lastes ned på formatene GML, Filgeodatabase og GeoSuite. I tillegg kan man benytte NADAGs WMS, samt at det arbeides med lese-API (OGC API Features). Nedlasting kan gjøres via Geonorge, men dette gjelder enkle datasett, dvs. primært metadata og URL-lenker til rapporter. Komplette data må lastes ned gjennom NADAGs kartinnsyn.

NADAG og bidragsytere er ikke ansvarlige for den enkeltes bruk av datasettene. Datasettene og rapportene ble laget for bestemte formål/prosjekt. Den som benytter data for nye formål/prosjekt må gjøre egne og selvstendige vurderinger av dataenes kvalitet, egnethet og gyldighet. Ved bruk av data skal det refereres til rapport/dataeier. Datasettet er gjort tilgjengelig under Norsk lisens for offentlige data (NLOD). Ved å starte NADAG nettjeneste godtar du disse vilkårene for bruk.

Dataeier: Norges geologiske undersøkelse. Nasjonalt datasett.

Navn	Type
objtype	String
undersokelsenr	String
antallborehullundersokelser	Integer
borenr	String
boretazimuth	Double
borethelningsgrad	Double
boretlengde	Double
borlengdekvalitet	Integer
borlengdetilberg	Double
digitaliseringsmalestokk	Integer
dybdefragittposisjon	Double
dybdefravannoverflaten	Double
dybdegrunnvannstand	Double
eksternid	String
eksternnavnerom	String
eksternversjonid	String
forboretdiameter	Double
forboretlengde	Double
forboretstartlengde	Double
forboringmetode	String
geotekniskborehull_fk	String
geotekniskmetode	Integer
gjennomboretmedium	Integer
hoyde	Double
kvikkleirepavisning	String
lenketiltileggsinfo	String
maksboretlengde	Double
opprinneliggeotekniskundersid	String
stoppkode	Integer
verforholdvedboring	String
datafangstdato	Date
eksternleveringdato	Date
oppdateringsdato	Date
opprettetdato	Date
undersokelseslutt	Date
undersokelsestart	Date
beskrivelse	String
borebeskrivelse	String
hoydereferanse	String
lokalid	String
malemetode	Integer
malemetodehoyde	Integer
navnerom	String
noyaktighet	Integer
noyaktighethoyde	Integer
opphav	String
versjonid	String
kommunenavn	String
fylke	SmallInteger
fylkesnavn	String

Radon aktsomhet

Radon aktsomhet (GeoNorge.no).

Datasettet viser hvilke områder i Norge som trolig er mer radonutsatt enn andre. Datasettet er basert på geologi og inneluftsmålinger av radon. Inneluftsmålinger er fra NRPA sin nasjonale database, og geologi er fra NGU sine berggrunns- og løsmassedatabaser. Berggrunnsdata er av målestokk 1:250.000 og løsmassedata er av varierende målestokk, fra 1:50.000 til 1:1000.000. Inneluftsmålinger er brukt til å identifisere områder med forhøyd aktsomhet for radon, totalt 34563 geo-refererte målepunkt. De er også brukt til å kjennetegne geologi i forhold til aktsomhet for radon, og denne kunnskapen er overført til områder hvor det finnes ingen eller få inneluftsmålinger. Der hvor et område er klassifisert som «høy aktsomhet» er det beregnet at minst 20% av boligene har radonkonsentrasjoner over 200 Bq/m3, med 70% statistisk sikkerhet. Der hvor et område er klassifisert som «middels til lav aktsomhet» er det beregnet at opp til 20% av boligene har radonkonsentrasjoner over 200 Bq/m3, med 70% statistisk sikkerhet. Der hvor det ikke er nok data, eller hvor det ikke er nok statistisk sikkerhet for å beregne aktsomhet for radon, er områder klassifisert som «usikker aktsomhet». Alunskifer er tilknyttet forhøyde radonkonsentrasjoner. Områder hvor det finnes alunskifer er klassifisert som «særlig høy aktsomhet». Med å overføre kunnskap fra områder med inneluftsmålinger til områder uten inneluftsmålinger, er det antatt at radonegenskaper av en geologitype er det samme i hele landet. I praksis kan det forventes noe variasjon i radonegenskaper i polygoner av den samme geologitypen. I tillegg kan det forventes variasjon i radonegenskaper innenfor et polygon.

Dataeier: Norges geologiske undersøkelse. Nasjonalt datasett.

Navn	Type
objekttype	String
aktsomhetgrad	Integer
aktsomhetgradnavn	String
datauttaksdato	Date
kommunenavn	String
fylke	SmallInteger
fylkesnavn	String