Skip to main content

DOK - Natur - GeomapDOKNatur

caution

Tilgjengelige kartlag og skjema på dataene i denne karttjenesten kan endres uten varsling, da det styres automatisk av innhold og tema-tilhørighet definert i det offentlige DOK-registeret.

Beskrivelse av tjenesten

Karttjenesten inneholder datasett fra DOK-temagruppen 'Natur'. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) er en samling utvalgte offentlige geografiske data, med formål om å sikre en kunnskapsbasert og effektiv planlegging og saksbehandling.

Kilde / opphavsrett

©️ Geodata AS, Rettighetshavere DOK

Oppdateringsfrekvens

Dataene oppdateres ukentlig, forutsatt at disse er oppdatert av dataeier.

NavnAjourdato
Laster...

Tjenesteadresse

Adresse til tjenesten (krever innlogging): https://services.geodataonline.no/arcgis/rest/services/Geomap_UTM33_EUREF89/GeomapDOKNatur/MapServer

Kart

Beveg deg rundt i kartet ved å klikke og dra eller bruke knappene øverst til venstre. For å skru av og på alle kartlagene i tjenesten trykker du på knappen øverst til høyre - 'Vis kartlagsliste'. Klikk i kartet for å vise alle egenskapene til det du trykket på.

Innhold

Anadrome laksefisk - Strekninger

Anadrome laksefisk - Strekninger (GeoNorge.no).

Datasettet viser samlet utbredelse av anadrome laksefisk (laks, sjøørret og sjørøye) i vassdrag som har bestander av disse. Datasettet har både flate- og linjegeometri. Flatelaget er sammenstilt med utgangspunkt i bestandsflater for hver av de tre aktuelle artene (laks, sjøørret og sjørøye), i målestokk 1:5000. For at datasettet skal brukes effektivt i vannforvaltningen er linjelaget produsert med utgangspunkt i NVEs elvenettverk i målestokk 1:50000. På grunn av dette vil de anadrome strekningene se forskjellig ut i kartet, særlig der det er tale om sideelver/sidebekker. Noen anadrome strekninger vil heller ikke vises i linjelaget.

Anadrome laksefisk (laks, sjøørret og sjørøye) finnes i mange vassdrag i landet. Vassdragene i dette datasettet anses å føre anadrome laksefisk. Datasettet omfatter hovedelv, sideelver og innsjøer så langt opp som anadrome laksefisk forekommer.

Forvaltningen av anadrome laksefisk er bestandsrettet. I datasettet er begrepet bestand brukt for gruppen individ av samme art som lever innenfor et avgrenset område og som tilhører en felles genetisk gruppe, som oftest ett vassdrag. I noen vassdrag vil det være flere bestander av samme art.

Det forekommer anadrome laksefisk i vassdrag som ikke er del av datasettet. Statsforvalteren kan vedta at et vassdrag skal anses for å føre anadrome laksefisk, jf. lakse- og innlandsfiskloven § 31 første ledd, bokstav e.

Alle nasjonale laksevassdrag er fullstendig dekket i datasettet. Oppdatering med data for øvrige vassdrag med anadrome laksefisk vil skje fortløpende.

Dataeier: Miljødirektoratet. Nasjonalt datasett.

NavnType
objtypeString
artString
elvenavnString
hindertypeString
hinderarsakString
vassdragsnrString
vitenskapelignavnidInteger
oppdateringsdatoDate
informasjonString
lokalidString
navneromString
kommunenavnString
fylkeSmallInteger
fylkesnavnString

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse (GeoNorge.no).

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse er et forvaltningsrettet datasett som distribueres av Miljødirektoratet, der datafangsten helt og fullt er basert på dataflyten for artsdata som er etablert av Artsdatabanken. Artsdatabanken har, siden etableringen i 2005, etablert dataflyt med relevante institusjoner og relevante databaser som blir synliggjort i Artskart. Eierskapet til data er avklart og ligger hos originalverten.

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse består både av arter som trenger beskyttelse og arter som er skadelige (fremmede). Alle relevante artsgrupper er omfattet. Beslutning om hvilke arter som inngår er i all hovedsak tatt i henhold til ulike relevante statuser som arter kan befinne seg i. Trua arter, ansvarsarter og freda arter er eksempler på slike statuser, som i datasettet er definert som utvalgskriterier.

I tillegg til at det er besluttet hvilke arter som skal inngå, er det besluttet to kvalitetsparametere som må være utfylt eller som må fylle noen minstekrav; geografisk presisjon og funksjon (aktivitet). Disse kravene varierer mellom ulike artsgrupper.

Kartlagte forekomster av sensitive funksjonsområder for gitte arter, dvs. forekomster som det ikke skal være allmenn tilgang til detaljert informasjon om, er ikke inkludert i dette datasettet.

Dataeier: Miljødirektoratet. Nasjonalt datasett.

NavnType
objtypeString
aktivitetString
antallobservasjonerInteger
artsgruppeString
forvaltningskategoriSmallInteger
forvaltningskategoribeskrivelseString
ansvarsartString
fredetartString
fremmedartString
prioritertartString
nartruetartString
spesielthensynskrevendeartString
spesiellokologiskformString
truetartString
geografiskpresisjonInteger
listestatusString
listestatusbeskrivelseString
norsknavnString
vitenskapelignavnString
vitenskapelignavnidInteger
datofraDate
datotilDate
faktaarkString
lokalidString
navneromString
kommunenavnString
fylkeSmallInteger
fylkesnavnString
rodlistekategoriString
utvalgskriterierString
verdikategoriString

Inngrepsfri natur i Norge

Inngrepsfri natur i Norge (GeoNorge.no).

Datasettet viser hvilke områder på Norges fastland (inkl. ferskvann og øyer) som ikke er berørt av større naturinngrep per januar 1988, 2008, 2013, 2018 og 2023. Inngrepsfri natur er områder som ligger en kilometer eller mer i luftlinje unna større inngrep, så som veier, større kraftlinjer, jernbane, steinbrudd, vind- og vannkraftutbygging m.fl. Dataene som danner grunnlaget for kartene er hentet fra en rekke nasjonale registre, bl.a. fra NVE, Statnett og Statens kartverk. Datasettet viser også hvilke områder som har fått endret status som følge av nye inngrep eller restaureringstiltak i perioden 1988-2008, 2008-2013, 2013-2018, 2018-2023 og 1988-2023.

Utvikling i areal av inngrepsfrie naturområder er en av åtte indikatorer under nasjonalt miljømål 1.1 Naturmangfold: "Økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester. Inngrepsfri natur er også en etablert arealbruksindikator, som er med på å vise status og utviklingstrekk for store sammenhengende naturområder med et urørt preg i Norge.

Dataeier: Miljødirektoratet. Nasjonalt datasett.

NavnType
inonidDouble
vsoneString
arealkm2Double
aarSmallInteger
objtypeString
kommunenavnString
fylkeSmallInteger
fylkesnavnString

Kulturlandskap - utvalgte

Kulturlandskap - utvalgte (GeoNorge.no).

Datasettet viser områder som er omfattet av satsingen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Dette er et samarbeid og spleiselag mellom landbruks-, natur- og kulturminneforvaltningen i Norge. Arbeidet er basert på samarbeid mellom grunneiere og drivere og styresmaktene. Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er en samling av de mest verdifulle kulturlandskapene i Norge. Formålet med satsingen er å sikre langsiktig forvaltning av et utvalg særegne landskapsområder med store biologiske og kulturhistoriske verdier som er formet av langvarig og kontinuerlig tradisjonell bruk. I utvelgelsen av områdene vektlegges at de i størst mulig grad skal omfatte kulturlandskap i jordbruket med store verdier knyttet til både biologi/naturmangfold og kulturhistorie og at det skal være realistisk å få til langsiktig drift, skjøtsel og vedlikehold.

Dataeier: Miljødirektoratet. Nasjonalt datasett.

NavnType
objtypeString
navnString
landskapsregionString
jordbruksregionString
jordbruksregion_idString
landskapsregion_idString
kommnrString
datafangstdatoDate
historiskebilderurlString
beskrivelselandbruksdirurlString
malemetodeSmallInteger
noyaktighetInteger
lokalidString
faktaarkString
navneromString
kommunenavnString
fylkeSmallInteger
fylkesnavnString

Kulturlandskap - verdifulle

Kulturlandskap - verdifulle (GeoNorge.no).

Datasettet består av verdifulle kulturlandskap med registrerte biologiske verdier og/eller kulturminneverdier. Biologiske verdier kan være naturtyper, som f.eks. artsrike slåtteenger eller kystlynghei. Kulturhistoriske verdier kan være f.eks. hus, steinmurer og gravrøyser. Enkeltlokaliteter av kulturbetingete naturtyper er i stor grad rekartlagt etter 2005 og lagt inn i datasettet Naturtyper - DN-håndbok 13.

Datasettet har historikk tilbake til tidlig 1990-tall og prosjektet "Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap". Førstegangs registrering pågikk i 1992-1994. Supplerende registreringer og oppdateringer er gjennomført av fylkesmennene, i varierende omfang.

Registreringene ble utført både med tanke på å dokumentere verdier og å danne grunnlag for prioritering av offentlig innsats for å stimulere til og støtte ulike forvaltningstiltak for å ivareta verdiene.

Dataeier: Miljødirektoratet. Nasjonalt datasett.

NavnType
objtypeString
navnString
biologiskmangfoldverdiString
bruksgradseminaturligmarkString
kulturminneverdiString
verdiString
nasjonaltverdifulltomrade1994String
nasjonaltverdifulltomraderevideString
noyaktighetsklasseInteger
tilskuddsberettigetkldString
utvalgtkulturlandskapString
kommuneString
datafangstdatoDate
registreringsdatoDate
malemetodeSmallInteger
noyaktighetInteger
lokalidString
navneromString
faktaarkString
kommunenavnString
fylkeSmallInteger
fylkesnavnString

Marine naturtyper (HB19)

Marine naturtyper (HB19) (GeoNorge.no).

Datasettet er tidligere publisert under navnet "Naturtyper - DN-håndbok 19". Datasettet viser naturtypelokaliteter som kartlagt etter DN-håndbok 19 Kartlegging av marint biologisk mangfold og som er publisert av Miljødirektoratet. Kartleggingsinstruksen er basert på DN-håndbok 19, revidert i 2007, da feltkartleggingen startet for fullt. Den enkelte lokalitet er registrert med en naturtype, som kan være registrert mer detaljert som utforming. Naturtyper prioritert for kartlegging er beskrevet i DN-håndbok 19. Hver registrert lokalitet er gitt en naturfaglig verdi, basert på størrelse, tilstand og naturmangfold. Lokalitetene har en områdebeskrivelse med vekt på å forklare verdisettingen. Den geografiske presisjonen er jevnt over god for hele datasettet. Forbedring av modeller for prediksjon av naturtyper har også gitt noe bedre presisjon over tid. I datasettet inngår også nøkkellokaliteter for noen arter av skjell, som av praktiske årsaker er etablert som naturtypedata. Kartleggingsprogrammet er gjennomført i samarbeid med Fiskeridirektoratet.

Dataeier: Miljødirektoratet. Nasjonalt datasett.

NavnType
objtypeString
navnString
modellertString
verdiString
naturtypeString
naturtypeutformingString
utvalgtnaturtypeString
noyaktighetsklasseString
kommuneString
datafangstdatoDate
registreringsdatoDate
faktaarkString
lokalidString
navneromString
kommunenavnString
fylkeSmallInteger
fylkesnavnString

Naturtyper - Elvedelta

Naturtyper - Elvedelta (GeoNorge.no).

Datasettet omfatter de fleste elvedelta større enn 250 daa i Norge. Svalbard er ikke inkludert. Utgangspunktet er Elvedeltabasen, som ble etablert av Direktoratet for naturforvaltning i 1999, og som har vært publisert på nettstedet elvedelta.no. Etablering som geografisk datasett erstatter denne publiseringen.

Bakgrunnen for datasettet er at elvedelta er en naturtype som kan ha store biologiske verdier, samtidig som naturtypen er svært utsatt for naturinngrep og påvirkninger i form av forurensning, kraftutbygging, utfylling o.l.

I forbindelse med etablering av Elvedeltabasen ble det i samarbeid med NVE og NGU utviklet metodikk/kriterier for avgrensing av deltaområdet, inndeling i deltatyper og vurdering av grad av menneskelig påvirkning. Dokumenter som beskriver metodikk/kriterier er tilgjengelig under dokumentasjonen av datasettet i Miljødirektoratets kartkatalog.

Dataeier: Miljødirektoratet. Nasjonalt datasett.

NavnType
objtypeString
navnString
deltatypeString
deltatype_dvString
elvedeltaidString
erovervakingsobjektSmallInteger
hovedokosystemString
hovedokosystem_dvString
statuspavirkningerString
statuspavirkninger_dvString
utlopnavnString
vassdragnavnString
vassdragnrString
faktaarkString
kommuneString
kommunenavnString
fylkeSmallInteger
fylkesnavnString

Naturtyper på land (NiN)

Naturtyper på land (NiN) (GeoNorge.no).

Datasettet er tidligere publisert under navnet "Naturtyper - Miljødirektoratets instruks". Datasettet viser naturtypelokaliteter kartlagt etter Miljødirektoratets instruks for kartlegging av naturtyper på land. Naturtyper prioritert for kartlegging er rødlistede naturtyper og naturtyper med sentral økosystemfunksjon. Type- og beskrivelsessystemet Natur i Norge er benyttet for å dokumentere det faglige innholdet. Hver lokalitet er gitt en økologisk kvalitet, basert på tilstand og naturmangfold.

Den enkelte lokalitet består av én naturtype, som er beskrevet i instruksen. Naturtypen har en definisjon i form av én eller flere mulige kartleggingsenheter i NiN, eventuelt i kombinasjon med bestemte beskrivelsesvariabler (Definerende variabler). Lokalitetens økologiske tilstand registreres ved hjelp av et sett med beskrivelsesvariabler som er definert som relevante for den aktuelle naturtypen. Innslag av fremmede arter og spor etter tunge kjøretøy er eksempler på slike variabler. Basert på trinnverdier for variablene og regler i metodikken settes en samlet vurdering av tilstand. Tilsvarende vurderes lokaliteten når det gjelder naturmangfold. Naturmangfold vurderes primært med grunnlag i funn av spesifikke arter og funn av biologisk viktige livsmiljøer. Vurderingen av tilstand og naturmangfold danner grunnlag for å gi lokaliteten en samlet vurdering av økologisk kvalitet; Lokalitetskvalitet. Knyttet til tilstand og naturmangfold er det også gitt tekstlig informasjon.

Dataeier: Miljødirektoratet. Nasjonalt datasett.

NavnType
objtypeString
naturtypekodeString
naturtypeString
hovedokosystemString
lokalitetskvalitetString
mosaikkString
naturmangfoldbeskrivelseString
naturmangfoldString
noyaktighetString
oppdragsgiverString
prosjektidString
prosjektnavnString
tilstandString
usikkerhetString
ninbeskrivelsesvariablerString
ninkartleggingsenheterString
kartleggerString
kartleggingsarSmallInteger
kartleggingsinstruksString
kommunerString
oppdragstakerString
kartleggingsdatoDate
tilstandbeskrivelseString
faktaarkString
lokalidString
navneromString
kommunenavnString
fylkeSmallInteger
fylkesnavnString
navnString
ingenstatusSmallInteger
nartruetSmallInteger
sebekrivelsenaturtypeSmallInteger
sentralokosystemfunksjonSmallInteger
spesieltdarligkartlagtSmallInteger
truetSmallInteger
noyaktighetsklasseString
usikkerhetbeskrivelseString

Naturtyper på land og i ferskvann (HB13)

Naturtyper på land og i ferskvann (HB13) (GeoNorge.no).

Datasettet er tidligere publisert under navnet "Naturtyper - DN-håndbok 13". Datasettet viser naturtypelokaliteter på land og i ferskvann, kartlagt etter DN-håndbok 13. Den enkelte lokalitet er registrert med en naturtype, som kan være registrert mer detaljert i form av utforminger. Hver naturtype er beskrevet i DN-håndbok 13, med utgangspunkt i gjeldende beskrivelse av den eller de truede vegetasjonstypene som vanligvis vil inngå. Rødlistede naturtyper fra 2011 er lagt inn som naturtype eller utforming med samme betegnelse som er brukt i rødlista. Hver registrert lokalitet er gitt en naturfaglig verdi, basert på tilstand og naturmangfold. Lokalitetene har en mer eller mindre omfattende områdebeskrivelse. Presisjon i avgrensing er varierende, noe som også følger av at krav til presisjon har endret seg i årenes løp. Generelt vil nyere data være mer presist avgrenset enn eldre data, men datasettet inneholder også eldre data med god presisjon.

Dataeier: Miljødirektoratet. Nasjonalt datasett.

NavnType
objtypeString
naturtypeString
naturtypeutformingString
bmhevdstatusString
bmverdiString
forvaltningsavtaleString
forvaltningsplanString
faktaarkString
navneromString
lokalidString
noyaktighetsklasseString
kommunenavnString
fylkeSmallInteger
fylkesnavnString
navnString
bmutvalgtnaturtypeString
kommuneString
datafangstdatoDate
forvaltningsavtaleinngattDate
forvaltningsavtaleutloperDate
registreringsdatoDate
arealDouble

Naturtyper - utvalgte

Naturtyper - utvalgte (GeoNorge.no).

Datasettet viser registrerte forekomster av utvalgte naturtyper, jf forskrift om utvalgte naturtyper, http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-05-13-512. Åtte naturtyper har status som utvalgt naturtype: Kystlynghei, slåttemark, slåttemyr, kalklindeskog, kalksjøer, hule eiker, åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone og olivinskog. Lokaliteter av utvalgte naturtyper forvaltes i Miljødirektoratets datasett Naturtyper - DN-håndbok 13 og Naturtyper – Miljødirektoratets instruks. Forskriften for utvalgte naturtyper gjelder alle lokaliteter som fyller kravene i forskriften, uavhengig av om lokaliteten er registrert i Naturbase eller ikke. Statsforvalteren vil kunne bistå dersom det er usikkerhet om hvorvidt en lokalitet faktisk er en utvalgt naturtype. I tvilstilfeller kan det være nødvendig å kontakte spesialkompetanse for å få gjort en vurdering.

Dataeier: Miljødirektoratet. Nasjonalt datasett.

NavnType
objtypeString
navnString
utvalgtnaturtypekodeString
utvalgtnaturtypeString
lokalitetskvalitetString
naturmangfoldString
tilstandString
verdiString
noyaktighetsklasseInteger
kommuneString
registreringsdatoDate
opphavString
faktaarkString
faktaarkopphavString
lokalidString
navneromString
arealDouble
kommunenavnString
fylkeSmallInteger
fylkesnavnString

Naturtyper - verdsatte

Naturtyper - verdsatte (GeoNorge.no).

Datasettet er tidligere publisert under navnet "Naturtyper -KU-verdi". Datasettet viser naturtypelokaliteter fordelt på verdikategorier i henhold til verdsettingskriteriene i veilederen M-1941 Konsekvensutredninger for klima og miljø. Datasettet viser ikke naturtyper i marint miljø.

Som grunnlagsdatasett er benyttet "Naturtyper - Utvalgte", "Naturtyper på land (NiN)" og "Naturtyper på land og i ferskvann (HB13)". Naturtypene kartlagt etter DN-håndbok 13 er, med unntak av lokaliteter som er utvalgte naturtyper, ikke mulig å knytte presist til dagens utvalgskriterier for hvilke naturtyper som kartlegges. Lokalitetene er derfor plassert uten forsøk på å ta hensyn til utvalgskriterier.

Dataeier: Miljødirektoratet. Nasjonalt datasett.

NavnType
objtypeString
naturtypeString
omradenavnString
verdikategoriString
verdikriterierString
faktaarkString
lokalitetString
lokalidString
navneromString
noyaktighetsklasseString
opphavString
registreringsdatoDate
kommunenavnString
fylkeSmallInteger
fylkesnavnString

Naturvernområder

Naturvernområder (GeoNorge.no).

Datasettet inneholder verneområder og vernede enkeltobjekt i Norge, herunder Svalbard og Jan Mayen. Verneområder opprettes først og fremst for å bevare naturverdier av nasjonal betydning. Dette er verdier vi skal ta vare på for all overskuelig framtid, også med tanke på naturopplevelse og kunnskap om naturen. Verneområdene forvaltes av fylkesmannen, kommunen, et nasjonalparkstyre eller et interkommunalt verneområdestyre.\n\nDatasettet gir en oversikt over hvilke områder som er vernet etter følgende lover:\n- naturmangfoldloven av 2009\n- biotopvern etter viltloven av 1981\n- naturvernloven av 1970\n- lov om naturvern av 1954\n- lov om Jan Mayen av 1930\n- lov om naturfredning av 1910. \n\nI tillegg inneholder det områder vernet etter følgende lovverk på Svalbard: \n- Svalbardloven av 1925\n- Svalbardmiljøloven av 2002.\n\nFor vernevedtak etter 1970 gir datasettet også tilgang til verneforskriften som gjelder for hvert enkelt verneområde.

Dataeier: Miljødirektoratet. Nasjonalt datasett.

NavnType
objtypeString
navnString
offisieltnavnString
iucnString
cddaidInteger
forvaltningsmyndighetString
forvaltningsmyndighettypeString
forvaltningsplanString
majorecosystemtypeString
marinbeskyttelseString
marineareapercentageString
planbehovString
revisjonString
skjotselplanString
skogvernString
tiltaksbehovString
truetvurderingString
verneforskriftString
verneformString
verneplanString
forstegangvernetDate
forvaltningsplandatoDate
skjotselplandatoDate
vernedatoDate
faktaarkString
uuidGUID
lokalidString
navneromString
arealDouble
kommunenavnString
fylkeSmallInteger
fylkesnavnString

Naturvernområder - Foreslåtte

Naturvernområder - Foreslåtte (GeoNorge.no).

Datasettet viser områder som er under planlegging og sendt på offentlig høring etter lov om Naturmangfold - Kapittel V. Områdevern.

Verneområder opprettes først og fremst for å bevare naturverdier av nasjonal betydning. Dette er verdier vi skal ta vare på for all overskuelig framtid, også med tanke på naturopplevelse og kunnskap om naturen. Verneområdene forvaltes av fylkesmannen, kommunen, et nasjonalparkstyre eller et interkommunalt verneområdestyre

Datasettet har nær sammenheng med datasettet Naturvernområder. Når et verneforslag blir vedtatt, slettes kartobjektet fra Foreslåtte naturvernområder og opprettes isteden i datasett Naturvernområder.

Dataeier: Miljødirektoratet. Nasjonalt datasett.

NavnType
objtypeString
navnString
verneformString
verneplanString
kommnrString
datafangstdatoDate
malemetodeSmallInteger
noyaktighetInteger
faktaarkString
lokalidString
navneromString
kommunenavnString
fylkeSmallInteger
fylkesnavnString

Ramsarområder

Ramsarområder (GeoNorge.no).

Datasettet viser norske naturvernområder med status som ramsarområder, under den internasjonale våtmarkskonvensjonen (Ramsarkonvensjonen). Alle norske ramsarområder er vernet som naturvernområder (eget datasett). Noen ganger omfatter ramsarstatusen kun deler av det aktuelle naturvernområdet. Et ramsarområde kan også omfatte areal i flere ulike naturvernområder.

I dette datasettet defineres entydig hvilke areal som omfattes av Ramsarkonvensjonen i Norge. I tillegg inneholder det en områdebeskrivelse på norsk, som forklarer om historikk og begrunnelse for at områdene har fått en så viktig internasjonal status.

Dataeier: Miljødirektoratet. Nasjonalt datasett.

NavnType
objtypeString
navnString
navn_engString
site_numberInteger
faktaarkString
linkString
lokalidString
navneromString
omradebeskrivelseString
datafangstdatoDate
arealDouble
kommunenavnString
fylkeSmallInteger
fylkesnavnString

Vannforekomster

Vannforekomster (GeoNorge.no).

Datasettet viser vannforekomster for overflatevann og grunnvann.

En overflatevannforekomst er en betydelig mengde vann (tilsigsareal for elv og overflateareal for innsjø og kystvann). I tillegg til hydrografiske forhold defineres utstrekningen i henhold til kriterier for vanntype, påvirkninger, økologisk tilstand eller potensial (Sterkt modifiserte vannforekomster) og kjemisk tilstand. En grunnvannsforekomst defineres som en avgrenset forekomst som enten produserer 10m3 per døgn eller som kan forsyne 50 personer. Vannforekomstene utgjør forvaltningsenhetene som skal forvaltes i samsvar med bestemmelsene gitt i vannforskriften, der hovedhensikten er å sikre en helhetlig vannforvaltning fra fjell til fjord. Felles for elementene som inngår i vannforekomster, er at de er homogene med tanke på kjemiske, biologiske og fysiske egenskaper samt antropogene påvirkninger innenfor et nedbørfelt.

Dataeier: Miljødirektoratet. Nasjonalt datasett.

NavnType
vannforekomstnavnString
kjemisk_tilstandString
okologisk_tilstand_potensialString
kjemisk_miljomalString
kjemisk_palitelighetsgradString
vannomradeString
okologisk_miljomalString
okologisk_palitelighetsgradString
vassdragsomradeidString
objtypeString
identifikasjon_lokalidString
identifikasjon_navneromString
oppdateringsdatoString
euvannforekomstidString
naturligellersterktmodifisertString
risikovurderingString
vannregionString
vannregionmyndighetString
faktaarkString
linjeString
lengdekilometerString
kommunenavnString
fylkeSmallInteger
fylkesnavnString

Verneplan for vassdrag

Verneplan for vassdrag (GeoNorge.no).

Database over vassdrag verna mot kraftutbygging. Egenskapsdata er verneplannavn. og id., verneplannr., dato for vern, areal og vassdragsnr.

Dataeier: Norges vassdrags- og energidirektorat. Nasjonalt datasett.

NavnType
objtypeString
objektnavnString
verneplanSmallInteger
vassdragsnummerString
areal_km2Double
objektidString
suppleringString
sosi_idInteger
kommunenavnString
fylkeSmallInteger
fylkesnavnString
navnString
fieldInteger
ikrafttredningsdatoDate
verneplanurlString

Villreinområder

Villreinområder (GeoNorge.no).

Datasettet inneholder data fra nasjonale villreinområder. På Norges fastland finnes 24 villreinområder, hvorav 10 er utpekt som nasjonale villreinområder. Disse er Forollhogna, Hardangervidda, Knutshø, Nordfjella, Reinheimen-Breheimen, Rondane, Setesdal-Austhei, Setesdal-Ryfylke, Snøhetta og Sølnkletten.

Datasettet viser yttergrenser for villreinbestandenes biologiske leveområde. I tillegg vises funksjonsområder der dette er kartlagt. Funksjonsområdene i datasettet er trekkområde, beiteområde og kalvingsområde. Den største polygonen for hvert villreinområde viser yttergrensen for leveområdet. De mindre polygonene innenfor leveområdet er funksjonsområder.

Merk at begrepet "nasjonalt villreinområde" også brukes om soneavgrensninger i regionale planer for de 10 nasjonale villreinområdene. Disse soneavgrensningene er ikke del av dette datasettet, og de sammenfaller ikke nødvendigvis med de biologiske leveområdene.

Dataeier: Miljødirektoratet. Nasjonalt datasett.

NavnType
objtypeString
villreinomradenavnString
navnString
funksjonString
funksjonsperiodeString
villreinomradenasjonaltString
villreinregioneuropeiskString
villreinnemdString
villreinomradeidString
villreinopphavString
kildeString
kommuneString
noyaktighetsklasseSmallInteger
datafangstdatoDate
registreringsdatoDate
faktarkvillreinnoString
faktaarkString
lokalidString
navneromString
kommunenavnString
fylkeSmallInteger
fylkesnavnString